Vibe coding: hva det er, hvordan det fungerer – og når du bør (og ikke bør) bruke det
Kort forklaring
Vibe coding er en måte å utvikle programvare på der du beskriver målet i naturlig språk til en AI-assistent, som så skriver og endrer koden for deg gjennom raske iterasjoner. Poenget er å styre med intensjon og testresultater heller enn å finpusse hver linje kode selv. Begrepet skjøt fart i 2025 gjennom diskusjoner i fagmiljøet rundt AI-utvikling.
Bakgrunnen: hvorfor snakker alle om dette?
Store språkmodeller gjør at vi kan gå fra “skriv koden” til “forklar hva du vil ha – og la AI bygge det”. Vibe coding senker terskelen for å lage fungerende apper raskt, også for ikke-utviklere. Samtidig må ikke metoden forveksles med god ingeniørpraksis uten menneskelig kvalitetssikring.
Hvordan vibe coding fungerer i praksis
Formuler mål og krav i naturlig språk. Beskriv funksjon, brukere, edge-cases og ønsket resultat.
La AI generere første versjon. Evaluer ved å kjøre løsningen, ikke ved å lese all koden.
Iterer med tilbakemeldinger. Be om forbedringer (“gjør X raskere”, “legg til Y”), og fiks feil via nye forespørsler.
Bygg videre i små steg. Nye funksjoner beskrives, testes og flettes inn.
Stopp ved oppfylte kriterier. Dokumenter hva som er bygget, og kjør tester.
Kjernen er prompt → kjør → observer → juster – med minst mulig manuell koding underveis.
Fordeler
Fart til første versjon. Idéer kan valideres på timer/dager i stedet for uker.
Lavere terskel. Også ikke-spesialister kan få noe kjørbart uten å beherske hele stacken.
Kreativ utforskning. Enkelt å teste mange varianter og velge det som fungerer best.
Utfordringer og fallgruver
Kodekvalitet og teknisk gjeld. Hurtig generert kode kan bli ujevn og dyr å vedlikeholde uten opprydding.
Skjulte feil og sikkerhetsrisiko. Uten manuell gjennomgang kan sårbarheter slippe gjennom; derfor trengs tester, linting og revisjon.
Behov for menneskelig styring. AI-assistert koding fjerner ikke behovet for fagkompetanse, spesielt ikke i produksjon.
Når passer vibe coding?
Godt egnet til:
Idétesting, hackathons, prototyper og interne verktøy.
Små apper med tydelig scope, lav risiko og kort levetid.
Vær varsom/unngå:
Sikkerhetskritiske systemer, sensitive data, strenge regulatoriske krav eller langsiktige kjerneplattformer.
Her bør metoden kombineres med tradisjonell kodekontroll, code review og formelle tester.
Beste praksis (uten å miste “viben”)
Skriv klare akseptkriterier. Definer hva som teller som “ferdig”.
Test først, les senere. Rask kjøring oppdager åpenbare feil; deretter kvalitetssikrer du kritiske deler.
Automatiser grunnsjekker. Enhetstester og enkel CI/CD fanger tilbakefall.
Dokumenter beslutninger. Kort logg over hva som ble forsøkt, valgt og hvorfor – nyttig for vedlikehold.
Plan for “de-vibing”. Når prototypen lykkes, sett av tid til opprydding, sikkerhetsreview og eventuell re-arkitektur før skalering.
Vibe coding vs. “vanlig” AI-assistert koding
I klassisk AI-assistert koding foreslår verktøy kode, men mennesket skriver, leser og reviewer det meste. I vibe coding overlates mer av styringen til AI, og du evaluerer først og fremst oppførsel og resultater, ikke hver linje. Det krever tydelige mål, gode akseptkriterier og testbarhet.
Vanlige spørsmål (FAQ)
Er vibe coding “slurvete” koding?
Nei. Det er en utforskende metode. Kvaliteten avhenger av presise mål og disiplinert testing.
Kan nybegynnere bygge nyttige ting med dette?
Ja – særlig prototyper og små apper. For produksjon trengs fortsatt menneskelig kvalitetssikring.
Tar AI utviklerjobber?
AI øker produktiviteten og endrer rollene. Behovet for kvalitetssikret utvikling består.
Oppsummert
Vibe coding lar deg komme raskt til noe som virker ved å instruere AI i naturlig språk og iterere på faktiske kjøreresultater. Brukt riktig er det ideelt for idétesting og små apper. For kritiske systemer må metoden kombineres med tester, gjennomganger og sikre prosesser.
Kontakt oss i dag, så tar vi en prat om hvordan dere kan komme rakst i gang med å bygge riktige verktøy for dere.
